Dobbeltlesingens forbannelser

dervish-himmelblomsttreet

Jeg har en lei tendens til å lese et par bøker samtidig. Det har jeg nå gjort, selv om jeg ikke kommer til å avslutte den ene boka. Konkurransen ble for tøff.

Jeg har den siste tiden lest The Dervish House av Ian McDonald på Ipad, samtidig som jeg har lest Gert Nygårdshaugs Himmelblomstreet på samme enhet.

Jeg har lenge ventet på at norske ebøker skulle bli tilgjengelige. Digitalbok.no har noen til salgs, og de funker på Ipad, så jeg greide ikke å vente, jeg måtte teste. For en haug år siden leste jeg Mengele Zoo. Nå skulle jeg forlyste meg med det som skulle være en slags oppfølger.

Bare det at jeg hadde gått sånn halvveis amok på Amazon og kjøpt bøker en masse samtidig.

En av bøkene var altså The Dervish House. Jeg kunne bare ikke unngå å dobbeltlese.

Starten av bøkene drar inn på samme tema – kan det virke som. Her er det framtidsvisjonene som brettes ut.

Men der stopper det også. Jeg henger meg opp i utropstegn og rusk raskt i den norske boka. Det bremser i tematikken, det er treigt, surt, kjipt og kjedelig. Sånn kort oppsummert. Det er overfladiske beskrivelser av den hvite velgjørers flotte påvirkning av stolte urinnvånere. Det er et bakstreversk ønske om at vi var satt tilbake til steinalderen – for miljøets skyld, selvsagt. Det gir bare en vond smak i munnen.

Spol tilbake – eller dobbeltklikk på hjemmeknappen – og få inn Kindle-appen med McDonalds bok. Språket flyter. historien bølger av sted, det skapes nye tanker, forfatteren bringer deg inn i en ny verden som nesten kunne tenkes å være virkelig. Han trekker tilbake til islam, til religion, til konflikter som har blusset gjennom århundrer – og likevel fosser fortellingen framover.

Et honningglasert lik, nanoroboter og spekulasjoner i gassmarkedet får et menneskelig skjær som Gert Nygårdshaug aldri klarer med sine overforklarte og etter hvert uinteressante skikkelser.

Kort og godt, jeg oppdaget at jeg kanskje ikke burde savne den norske e-boka likevel. Fysj, nå banner jeg i kirka, selvsagt vil jeg lese på norsk også. Men da må det jeg tilbys være tilnærmet av samme kvalitet som det jeg kan lese på andre språk.

Til Gert Nygårdshaugs forsvar – jeg leste Mengele Zoo med stor iver. Jeg har hørt krimbøkene om Fredric Drum i lydbokformat, og til dels gledet meg storligen.

Dessverre nådde Himmelblomsttreet ikke opp. Jeg orker ikke avslutte den, selv om jeg pleier å gjøre mitt ytterste for å lese alle bøker fra A til Å. Jeg stoppet før jeg kom halvveis.

Det er dobbeltlesingens forbannelse.

3 thoughts on “Dobbeltlesingens forbannelser

  1. Tilbaketråkk: Tweets that mention Dobbeltlesingens forbannelser -- Topsy.com

  2. Torstein Viddal

    Nja, jeg kan fortelle noe lignende, siden du er inne på Fredric Drum. Det var i tiden før e-bøkene, men mens lydbøkene var på sitt høyeste. Jeg kjøpte den tiende og siste Drum-boken, den som liksom skulle summe opp og runde av det hele, samtidig som den lovte å bite serien selv i halen. På lydbok. Jeg dro den over i iTunes, og «leste» den samtidig som jeg gjorde det folk gjør på en computer: Leste litt mail, svarte på mailer, surfet litt rundt..

    Enden på visa var at jeg ikke fikk med meg en meter!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s