En liten sørstatsperle

Boka The Help av Kathryn Stockett har ligget som anbefalt bok i Amazon over lang tid. Så jeg tok til slutt mot til meg og trykket på kjøp-knappen. Det angrer jeg ikke på.

Kathryn Stocketts The Help

Kathryn Stocketts The Help

I The Help følger vi den hvite sørstatsjenta Skeeter og de to svarte hushjelpene Aibeleen og Minny i byen Jackson i Mississippi (ble det mange nok s-er og p-er?).

Året er 1962, og rasemotsetningene er virkelig i ferd med å komme til overflaten i byen, der de svarte er undertrykte så det holder.

Skeeter, fra fin familie og med collegeutdanning, bestemmer seg for å skrive bok om de svarte hushjelpene i byen. Selv hadde hun et svært tett forhold til husets egen svarte hushjelp – som plutselig forsvant, uten at noen vil fortelle hvorfor.

Aibeleen og Minny sier til slutt motvillig til å fortelle sine historier til den hvite jenta, og slik ruller forfatteren opp skildringer av dagliglivet for både svarte og hvite i sørstatene på begynnelsen av 1960-tallet. Det er ikke pent.

Boka er uten de store fakter, uten den tunge dramatikken, men full av større og mindre hendelser som drar deg inn i boka (eller lesebrettet i dette tilfellet) og gjør den svært vanskelig å legge ned.

Lett, lyst og lesverdig. Anbefales som sommerlektyre.

Ja, og forresten finnes den selvsagt også norsk: ”Barnepiken”. Men leser du litt engelsk, er det ingen grunn til å velge den norske utgaven…

Forfatteren har også skjønt at det ikke er opplagt at hun som hvit skulle skrive denne boka – men etterordet gir en god forklaring på hvordan boka ble til.

One thought on “En liten sørstatsperle

  1. Fredrik

    Var en smule skeptisk selv, men slo til etter en anbefaling i den lokale bokhandelen – av en eller annen grunn liker jeg fortsatt å kjøpe (papir)bøkene min i en bokhandel.
    I likhet med deg angrer jeg overhodet ikke kjøpet.
    Slutter meg også til at det ikke er noen grunn til å kjøpe boken på norsk. Moren min gjorde det. Hun synes ikke den norske «oversettelsen» av sørstatsdialekten fungerte særlig godt. Dialekten kan være litt uvant selv om man er vant til å lese engelsk, men når man først er inne i både hvit og svart sørstatsuttale, får man enda mer ut av boken.
    En lavmælt, men likevel til tider intens, beretning om en altfor nær fortid som det dessverre fortsatt er mange som ikke har gjort seg ferdig med.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s